En lovlydig borger på sin siste nattevakt

Nå sitter jeg på back office på hotellet, hører på den konstante susingen fra diverse cpu-vifter og kopimaskinen, surfer på nett og sipper til koffeininnholdig drikke. Siste nattevakt for denne gang. Og det er godt, da jeg er lei av det nocturne livet for tiden.

Jobben på Tanum svært tilfredstillende. I tillegg jobber jeg ikke helger der for øyeblikket, noe som også er en ny opplevelse for meg (blir nok andre boller i desember).

På fredag feiret vi at det var helg ved å stikke å spise sushi etterfulgt av kino på Ringen Kino. Sushien var himmelsk, og filmen, Law Abiding Citizen var veldig bra. Den handlet om en familiefar som opplever at kona og dattera blir brutalt drept under et innbrudd, og for å add insult to injury så må aktoratet inngå en avtale med gjerningsmannen at han vitner mot sin medsammensvorne mot at han selv får slippe ut etter 3 år. Dette blir selvsagt ikke videre akseptert av enkemannen, og vi får se at en mann som ikke har noe igjen å tape kan være svært farlig - spesielt hvis han i tillegg er en ingeniør.

Artig å merke seg er at han er ingeniør forresten, jeg merker en tendens i Hollywood at ingeniører er de nye superheltene. Hver gang det trengs å forklare hvorfor én mann kan være smartere enn, og lure, hele FBI og hæren tilsammen, så forklares det ofte med at han er ingeniør av yrke. Det er litt kult :)

Oppdatert 21.11.09

På søndag så vi 2012, som var en fet film. Trudde den skulle bli deprimerende som Knowing (som også var en knall film, men litt mer bombastisk i dommedagsprofetiene), men den var faktisk en veldig artig film med masse action og småmorsomme replikker :)

Vi var på Raske Menn på onsdag. Det var knall! ^^

Ellers så gleder meg til den siste Twilight-filmen!! Varulver og vampyrer i samme film! :D :D

I wanna dance with somebody ~

Da var jeg ferdig med So You Think You Can Dance sesong 4. Jeg drister meg å si at denne sesongens koreografi har, uten tvil, vært den beste noensinnet. Som dere skjønner så tar jeg meg Skikkelig god tid når det kommer til det å se på danseprogrammer. Jeg kan sitte og spole fram og tilbake så mye at en viss samboer blir lei av sambamusikk, og jeg kan holde på enda lenger til den grad at åttetallet besvimer sidelengs av utmattelse. Interessen min for dans kan sammenliknes med en form for autisme. Hjernecellene bearbeider og lagrer atletiske bevegelser som jeg mer enn inderlig skulle ønske jeg kunne utføre, men når man har skole som starter uhyggelig tidlig og slutter langt etter middagstid hver eneste dag, i tillegg til faste jobbaftener innimellom, fører det til at en får altfor lite tid til andre gøyale aktiviteter og hobbyer - som i mitt tilfelle er dansing.

Fra jeg flyttet til Oslo, til og med i fjor høst, danset jeg mer eller mindre fast to dager i uka i dansestudioer. Kursene jeg har tatt har hovedsakelig vært lyrical hip hop og funk. I fjor var jeg også innom breaking og popping, noe som jeg elsket mer enn noe annet i verden. Jeg må si at jeg har vært veldig heldig med koreograferne. Rodrigo fra Brasil ga meg muligheten til å utvikle meg ved å invitere meg inn i hans lyriske dansegruppe. Det åpnet nye måter å øve dans på og lot meg møte på mange nye utfordringer. På grunn av skole og jobb har jeg ikke vært aktiv på en stund. Jeg har med andre ord enda en laaaaang vei igjen til å kunne kalle meg en gjennomsnittlig god danser.

Apropos popping. Husker dere han dyktige popperen Phillip Chbeeb som audisjonerte i sesong 3? Han var tilbake nå i sesong 4, men på grunn av sykdom har han ikke kunnet komme seg gjennom Las Vegas-uken. Her ser dere hvertfall hvordan han danset på audition i sesong 4:

Samme sesong møtte vi på en annen dansemaskin, Robert Muraine i Los Angeles - et talent av en annen verden.



Robert Muraine fikk selvfølgelig billett direkte til Las Vegas. Men allerede under første koreografiutfordring, innså han at han var for svak for denne konkurransen, og meldte seg ut av dette på eget initiativ, for å ikke dra ned sin dansepartner. Dette var da trist for alle som elsket unikheten hans. Dermed arrangerte executive producer Nigel Lythgoe en battle på sesongavslutninga, der både Muraine og Chbeeb kunne vise verden hva de er ment for:



Som dere ser så vant Muraine verdens første broadcasted popping battle med hans unikhet. Men frykt ikke Chbeeb-fans, jeg har hørt rykter om at vår store helt vil komme tilbake i sesong 5! ^^ Åååååh, jeg kan ikke vente med å begynne å se!! :D

Og for dere som synes at Mary Murphy ikke er annet enn en skrikende gal dommer, så tar dere feil. Det er en grunn til at hun er der for å si det slik:



Til slutt: Hvem skulle tro at Nigel Lythgoe har danseutdannelse i tap, moderne jazz, klassisk ballett og ballroom?

Det snør! :D

Snø - begrepet eskimoer gjerne har 200 ord for - dalte endelig ned på denne gudsforlatte hovedstaden og brakte livsgleden tilbake i de høstdeprimerte sjeler. Det er utrolig hvordan H20 i krystallform kan gjøre vinteren mindre kald og ensom. Hvordan de små hvite snøfnuggene kan forvandles til høye brøytekanter, som igjen innfører en ny vidunderlig snowboardsesong ^^ Slik så det ut i går kveld på verandaen vår :)

Vinteren er plutselig ikke så ille lenger. Særlig når man sitter inne og gleder seg til å leke ute på pudderhaugene når det hoper seg opp nok til at skisentrene åpnes for fullt ^^ Drømmen om en hvit jul blir gjenminnet og fører oss rett inn i nok en travel julehandel som i og for seg bare er en angstfull tid bestående av planlegging av julegaver til folk man er glad i. Med andre ord; å gi en gave, altruistisk som det kan virke for det utrente øyet, er i bunn og grunn å plassere en forpliktelse hos mottakeren til å gjengjelde gaven med en gave av mer eller mindre lik verdi, samtidig som verdien av gaven skal reflektere forholdet mellom senderen og mottakeren - altså, ganske lumpent :P

Her er hvertfall en liste med ting og tang vi ønsker oss til julegave - en skikk som etter sigende er blitt introdusert av tre vise menn i en stall utenfor Betlehem for 2009 år sida. Dette er forøvrig bare tull selvfølgelig. Den magiske jøden ble, i følge Matteusevangeliet, født under Herodes Den Store sitt styre. Han, i sin tur,  kastet inn håndkledet år 4 før Kristus. Derfor ble nok Kristus, etter alt å dømme, født et sted mellom 4 og 6 år før... vel, seg selv. Ja, tilbake til de ønskelige gavene :P

Riskoker

 

Gulvlampe fra IKEA

 

Dobbel vaffeljern

Mini fryseboks

Leopard pelspledd fra Kid

Smoothiemaker

Heiskort

Multifunksjonskriver

Pusekatt :D

Sydentur til Egypt

Vannkoker

Gryter og stekepanner

LG 27" monitor

Gulvlampe

Digital fotoramme

Ny kniv og nytt triks (takk til 家昌 for trikset, som vanlig)

Først trikset:




Hånda forsvinner litt ut av bildet, men det er ikke noe juks altså, var bare vanskelig å holde styr på hvor kamerabildet var :P

Her er den nyeste kniven min ^^, bruker den på jobb hele tiden. Den er fin :)

Trippeldate

Å lære å spille gitar er slettes ikke like enkelt som å spille på easy mode på Guitar Hero. Det krever enorme mengder med tid, frustrasjon og ikke minst smerte. Slik så fingrene mine ut etter jeg prøvde å lære meg en ny sang av Jay Chou, denne gangen 不能說的秘密 som betyr "en hemmelighet man ikke kan fortelle" (som forsåvidt også er navnet på den beste Taiwanske filmen jeg noensinne har sett).

Ellers feiret vi og bestevennene våre Halloween på den mer sofistikerte måten. Og selvfølgelig ble et kinesisk måltid av særklasse og zombiefilm en naturlig del av programmet. Her er vi på Mr. Hong ved Stortinget og venter spent på forretten.

Hahaha! Dette bildet ser mer ut som det er blitt tatt første januar :P

Sander og meg igjen ^^

Som vanlig klarte ikke Kaja å motstå trangen til å putte en 

gigantisk klump med grønn japansk ondskap i munnen sin.

Er han ikke søt? :P

Slik så han ut de neste 5 minuttene etter inntaket :P

Vi bestilte en tre retters Zen sett for to personer som bestod av dim sum til forrett, pepperbiff, sechuan scampi og stekte nudler til hovedrett, etterfulgt med friterte bananer med vaniljeis. Nam! :D

Da middagen var blitt konsumert og det enda var en time til kinoen begynte, bestemte vi oss for å ta oss en tur innom en bar i nærheten av Eldorado kino for en liten forfriskning. Det ble tilfeldigvis Café Sør, som var et riktig koselig sted med visse likhetstrekk fra MacLaren's-baren i tv-serien How I Met Your Mother.

Mine herligste, besteste venner :)

Anna og kjæresten :)

Her ser Kaja ut som en keg vestkantsgutt fra BI som diskuterer 

innvandringspolitikk med en fra Rød Ungdom :P

Brakk Sander en negl? :P Nei, han kikket på brennmerket 

han fikk av fyrstikken han prøvde å trikse med.

Til slutt avsluttet vi kvelden med filmen Zombieland, 

som var en veldig morsom og ekkel film ^^